Det at jeg i 1985 fikk meg berner sennenhund har utrolig nok også på en måte "styrt" resten av livet mitt...
Det høres kanskje merkelig ut, men mitt liv med bernere har lært meg utrolig masse og faktisk skaffet meg jobb...
En liten forklaring følger...

Som ferske bernereiere på midten av 80-tallet ble vi fort aktive i KSS-sør (Klubben for store selskapshundraser - en "sekkepost" for hunderaser som følte de var for små til å ha egen raseklubb). I 1987 skulle vi arrangere vår første offisielle utstilling, og utstillingskomiteen fant ut at det ville være fint om alle fikk en liten deltakergave. De gjorde et "varp" på små hvite porselenshunder, og på disse ville de ha malt KSS-Sør. Jeg sa meg villig til å gjøre dette selv om jeg aldri hadde vært borti porselensmaling før. Har en søster som har drevet med dette i mange år, og fikk henne til å vise meg, og så var det hele igang...

Disse småhundene ble vel ikke noen kunstverk akkurat, men jeg fant i alle fall ut at dette virka spennende...
Kjøpte inn en del utstyr i en forretning på Sørlandssenteret som drev i denne bransjen, der hadde de også brenneovn så det ble til at jeg gikk der endel - handlet og brant....

Nå skal jeg heller prøve å gjøre en lang (kjedelig) historie litt kortere... Etter en stund fikk jeg forespørsel fra innehaveren om jeg kunne tenke meg å jobbe for henne noen timer i uka? Jo da...

Lærte masse om både glass og porselensmaling da jeg jobbet der, og fikk også kjøpt meg egen brenneovn. Denne butikken ble nedlagt etter noen år, men lokalet ble overtatt av et kunstgalleri som også ville satse på hobby som glass og porselensmaling - om jeg kunne tenke meg å jobbe for dem? Jo da...

Så jobbet jeg der i tre år, det gikk stort sett i glassmaling i denne jobben, malte i butikken for salg. Veldig artig egentlig og stor etterspørsel.... Vi tok også imot andres hobbyarbeider til brenning, og jeg holdt noen kurs i glassmaling.
Men, Sørlandssenteret er ikke det billigste stedet å drive forretning, spesielt ikke for små nisjebutikker, så i 2000 ble denne butikken nedlagt. Ovnene våre skulle selges, og jeg ringte en av våre gode kunder som jeg visste var interessert i ovn. Hun lurte på hva jeg skulle gjøre da, og da jeg ikke hadde noe jobbtilbud fikk jeg forespørsel om jeg kunne komme og jobbe hos henne - i Politiets kantine i Kristiansand? Jo da...

Stor overgang fra maling til mat, men begge deler er jo håndarbeid - på en måte....
Så gikk det åtte år i den bransjen, før Politiet fant ut at de ikke lenger ville drive kantine.
Jeg fikk forespørsel om jeg ville flytte over i Forvaltningsavdelingen, bevillingsseksjonen i Agder Politidistrikt? Jo da...
Så nå steller jeg med masse forskjellig, bl.a. hittegods, kundebehandling, div. kontorarbeid og saksbehandling....

Alt dette på grunn av at vi i 1985 skaffet oss vår første berner sennenhund.... Og den som ikke har falt av lasset for lenge siden fortjener applaus...